Jeger-TV

Matlaging, sosial sammenkomst, klestørk og varmekilde (eget bilde).

Klassen ble sendt ut på en fem-dagers skogstur, der alle hadde med seg presenning for å lage ly for vær og vind. Men når det er snø og kalde høstdager nytter det oftest ikke bare å ha tak over hodet, man trenger også ekstern varme om komforten skal beholdes. Man trenger ofte noe å lage varm mat og noe å tørke våte tær og sokker med. Og når mørket senker seg er det fint å ha litt lys og hygge. I denne teksten snakker jeg kort om tips og triks angående Jeger-Tven, eller bål som det helst kalles.

Ekte stuekos for en enslig skogboer. Bålet gir stor kos når man sover alene (eget bilde).

Når man skal finne den perfekte leiren er det viktig å huske på at langt nede ved myr og vann blir det ofte kaldt og fuktig, og høyt oppe ofte vindfullt. Å finne seg en sørhelling gir oftest mest ly og varme (Källman og Sepp, 2001). Men mens bivuakk, ull, dun, reinskinn og lignende gir god komfort og til dels varme, trengs det oftest om vår og høst et bål. Når man bygge et bål er det viktig å prøve å skåne naturen. Begynn først å grav vekk torv og legg stein nedi og rundt for isolasjon og unngå skogbrann.

Et slags pagodebål (eget bilde)

Pyramidebål (eget bilde)

 Min erfaring med bål er at jeg ofte samler for lite ved, og noen ganger dårlig ved. Jeg har også hatt en tendens til å tro at bålet er ferdig idet man får en flamme. Tålmodighet og godt forarbeid er viktig for å få suksess med Jeger-Tven. Samle inn nok ved, helst tørr barved. Tørre, døde furuer eller gran med god tyri eller tørre kvister nederst på trærne er godt å fyre med og gir god varme i en kald novembernatt.

Pass på den lille, skjøre flammen og mat den stor (eget bilde).

Når man tenner opp bål er det viktig å få bålet opp og vekk fra fuktig, kald jord ved å legge tykke kubber nederst og bygge opp med tynnere pinner og spikkede fliser på toppen. Bjørkenever, spikka tyrifliser, knasende pinner og tørt gress er god opptenning. (Stormberg, ukjent årstall). Pass på å mate bålet underveis slik at flammen ikke dør ut eller blåses vekk. Et tips er å gjemme vekk litt tørre fliser og kvister til morgenbålet, i tilfelle nedbør om natten. Å få fyr på våt ved krever stor tålmodighet og juks som avispapir og lignende er ofte kjekt å putte i en vanntett pose sammen med fyrstikkene.

Tenk over vindretning og avstand (eget bilde).

Å bli mester i å fyre bål krever øving og erfaringer, samt vurdering av type ved og plassering i forhold til vind og fukt. Husk å ikke sage ned fine, friske trær, men heller bruke det som ligger på bakken, eller døde kvister om fuktighet (Källman og Sepp, 2001). Selv om et bål er kos og trygghet, er det viktig å passe så ingenting tar fyr, det gjelder utstyr, presenning, naturen rundt og deg selv. I tillegg må man prøve så godt man kan å fjerne spor etter brenning, naturen kan bruke flere tiår på å reparere skadene dersom det blir fyrt unødvendig hardt og hensynsløst. Jeger-Tv er til for kos og komfort og lyser godt opp når sola går ned fem, samt lokker til seg sosial hygge og åpner for diverse lek og moro for alle som varmer skrottene rundt glørne.

Kilder

Källman, S. og Sepp, H. (2001) Overleve på naturens vilkår, håndbok i friluftssikkerhet. Sveige, N. W. Damm & Søn A.S.

Stormbeg. (ukjent årstall) Lage og tenne bål. Hentet 26. november 2014 fra: http://www.stormberg.com/no/glade-turtips/praktiske-tips/lage-og-tenne-bal

Kameratredning i kano

Flytesjekk ved å fylle kanoene med vann. (eget bilde)

Når været er solfyllt og vannet er krystallgrønt og friskt er det å øve på kameratredning en fantastisk opplevelse. Men det er viktig å huske på at dette kan handle om liv eller død i visse tilfeller og det å handle raskt viktig, dermed er også øvelse viktig. "Øvelse gjør mester" sies det og skulle det skje en kanovelt må alle som er med på turen vite hvordan de skal handle. På vår ekskursjon på fjorden padlet vi to og to kanoer, i tilfelle noe skulle skje og vest er noe man alltid har på seg. Vel fremme ved leiren, etter å ha lastet av bagasje var det tid for å prøve ut dette på en problemløsende måte der det å prøve og feile var essensielt for læringskurven.

Lærerne både deltar på og observerer gjennomgangen
av redningene. (eget bilde)

En ting er å lese om kameratredning, en annen ting er å prøve det ut selv. Når vannet er kaldt, kanoen tung og full av vann, og det kanskje også blåser er det lett å få litt panikk. Det er dermed viktig at de som sitter i kanoen klar til å hjelpe tar kontrollen og forteller de i vannet hva de skal gjøre. En første ting er å få årene opp i den bergende båten slik at de ikke flyter avgårde. En skal i tillegg prøve å padle nær land i tilfelle eneste bergingsmulighet er å svømme til den tørre Moderjord.

I en veltet kano vil det oppstå en luftlomme innvendig som holder båten over vann, dette fant vi ut av da alle ti kanoene veltet samtidig og en ble snudd rundt i vann og sank ganske mange cm ned i vannet. Ved at luftboblen forsvant slet vi med å få den over en annen, så det å utnytte lommen idet en skal løfte kanoen opp er en grei ting å huske på. Den veltede kanoen skal opp på den andre på tvers 90° med kjølen opp, og idet båten ligger midt på kan en vippe den frem og tilbake litt for å få ut alt vannet og unngå å fylle sin egen. Vend kanoen slik at kjølen er ned og før forsiktig ut i vannet igjen. Samtidig som dette skjer kan de i vannet stabilisere redningskanoen ved å henge på for- og akterstevn eller hjelpe til med å få løftet kanoen opp i andre enden ved å forsiktig presse ned snuten lengst vekk. (Midt-Agder friluftsråd. 2005).

Video: Første makkerpar som utførte kameratredning. (Musikk: Benny Hill theme).

Erfarte selv våtdrakteffekten ull har, varmt. (eget bilde)

Det er viktig tidlig å presisere for de i vannet at de ikke må klatre opp i redningskano i full panikk og antakeligvis skape velt her også. Når kanoene ligger riktig vei kan personene klatre ombord ved at man holder den bergede kanoen tett inntil egen kano mens en og en heiser seg opp mellom og klatrer oppi. Herfra er det viktig å raskt få på seg tørre klær for å unngå nedkjøling og hypotermi. Husk at vann leder varme ca. 25 ganger bedre enn luft. Ull er noe en alltid burde padle i, fordi ull inneholder mye luft på grunn av krusninger i fibrene og skjell i overflaten og har stor varmeisolasjon, selv når den er våt (Ull, 2009).

Alt i alt veldig lærerikt, selv om alle velt var planlagte og vi slapp kaoset med å fiske opp bagasje. En lærer best ved å prøve ut selv, feile og så finne ut av nye løsninger på problemstillingen. Det er også viktig å huske på livredderenes prinsipp om egen sikkerhet og det å ikke ha kroppslig kontakt med den en skal redde, men heller rekke ut og bruke noe imellom, enten det er åra eller en genser (Augestad. 2011).Vann er et veldig artig element som må utforskes, men også respekteres. Vi er ikke født med gjeller, finner og skjellhud.

Helse, miljø og sikkerhet er viktig på alle turer, så vær forberedt. (eget bilde)

Kilder

Augestad, T. (2011). Kroppsliggjort kunnskap og livredning i vann. NiH, Oslo.

Ull. (2009) I Store Norske Leksikon. Hentet fra: https://snl.no/ull

Temahefte fra Midt-Agder friluftsråd. (2005). Naturskole kano. Hentet fra: http://www.midtagder-friluft.no/attach?page=Filer%2FMAF+-+Kano+Temahefte.pdf.